Drømmer du om et eventyrlig bondebryllup med 170 gjester i bunad? Eller vil du bare lese om det og se de vakre bildene fra da Live og Kristoffer ble smidd i hymens lenker hjemme på gården? Det ble en kjærlighetsdag utenom det vanlige.
Kristoffer og jeg var forlovet, og bryllup skulle bestemmes. Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg ville ha brudekjole eller bunad. Jeg klarte ikke å bestemme om vi skulle ha hvitt kirkebryllup med hester og feire på eventyrslottet Villa Fridheim, eller om vi skulle ha smiing i hymens lenker og være kledd i bunad hjemme på gården. Da sa Kristoffer noe jeg tror han angret litt på i etterkant: "Ja, ja, før i tida feiret de gjerne tre dager til ende, så vi får kanskje til begge delene?" Jeg ble henrykt og tenkte at jammen er han bra denne mannen jeg har valgt meg; han løser alle mine problemer! Han tenkte nok ikke helt i de samme proporsjonene som meg da han kom med det forslaget, men det var hans forslag! Så som den Ole Brummen jeg er, sa jeg "ja takk - begge deler!", og planleggingen var igang. Dette innlegget skal handle om bondebryllupsdagen. Men kort oppsummert ble det slik:
Fredag 5. augsust 2011: Vielse i Olberg Kirke. Mannskoret til Kristoffer sang "Brudeferd i Hardanger" da vi rodde en trebåt over fjorden fra kirken til øya der eventyrslottet Villa Fridheim ligger. Der sto de hvite hestene våre, og opp red vi, mens Pikekoret mitt nynnet askepottsangen på vei opp foran eventyrslottet hvor gjestene ventet. Med andre ord - alle klisjeene i boka var på plass!
Men den store annerledesdagen - bondebryllupsdagen, var lørdag 6. august 2011. Vi hadde brukt over et år på planlegging. Fra vi bestemte å ha bondebryllup på gården, begynte vi å høste og sanke fra naturen. Vi ønsket kun å ha lokal og egenskutt/plukket/ordnet mat på menyen. Og vi ville det skulle være på gamlemåten: "raust" og nok av alt. Så fra fiske på fjellet som ble til raka, røkt og gravet ørret, til gravet og stekt elgkjøtt, reinskjøtt og helgrillet gris, til blåbær, multer, bringebær og jordbær, til mjølk fra tanken i Rauland, tror jeg alt bortsett fra et par småting ble til på denne måten. Vi hadde fått tak i en utrolig dyktig kokk som brukte tre dager på å lage maten utover alt vi hadde gjort selv. Vi slo opp i gamle bygdebøker og hørte med eldre folk om skikkene fra "før i tida" og hvordan et slikt kalas burde foregå. Nå skal du få bli med på en liten bildereise gjennom forberedelsene og dagen vår - kanskje du blir inspirert til å gifte deg i bunad selv?
For å begynne med bunad. Dette er bildet som den gamle brudedrakta i Krødsherad er gjenskapt etter. Bunadsnemda har gjort en kjempejobb, og det er nå en stakk til utleie som man kan leie hos Bunadstua på Noresund. Jeg hadde min egen skjorte, men Mommo fikk sydd ny vest til meg og ny "tvangstrøye" som jakka heter. Vi sydde også det hvite forkledet. Den store perlekluten/brudesmekka og beltet fikk vi låne av en veldig koselig og bunadsflink venninne av mommo, Agnes. Krona, som heter Ringneskrona, finnes det en kopi av, og den leier Krødsherad Historielag ut. Det som er ekstra morsomt med den krona, er at den originalt er fra Skinnes, men for cirka 250 år siden, satte Ole her på Skinnes den i pant til sin bror Anders på Ringnes for lån av penger han aldri betalte tilbake. Dermed ble det "Ringneskrona". Den er forresten veldig vakker, men vond å ha på hodet. Bruden skal "skinne" som ingen andre, så egentlig skal hun ha så mange søljer som det går an å feste. Hun skal gjerne låne alle de kvinnelige gjestene sine. Men for oss holdt det med fem søljer, og det var tungt nok. Man skal også ha en Agnus Dei, et middelalderlig smykke som opprinnelig ble båret som amulett og som nå hører til brudesølvet.
Det var ikke bare bruden som skulle skinne. Vi hadde skrevet antrekk BUNAD på invitasjonene, så mange fikk lånt seg, og mange fikk faktisk sydd egen bunad. De hadde kanskje hatt lyst på det lenge, og så var de nå utvokst og ville gå til det skritt å skaffe seg en bunad. Mange mødre av våre venner gikk på bunadkurs det året, og Bunadstua måtte ta ferien seinere på høsten for å rekke å sy alt ferdig. Det var over ti nye bunader, hovedsaklig mannsbunader, som ble ferdig til den store dagen.
Å kunne sparke hatten høyest i hallingdans ble ansett som et "karstykke", og før måtte brudgommen vise at han var dugelig, så Kristoffer, Ole Gunnar, Knut, fetter Tor Martin, fetter Eilev, fetter Jostein, kamerat Stian og Even øvde hver torsdag hele sommeren for å lære seg hallingdans og spark.
Det ble mange timer med Kristoffer som lærer. Jammen ble de spreke. Linn og jeg hjalp til med å holde hatten for dem innimellom.
Gården måtte shines. Alle bygg ble malt, og vi gravde opp HELE tunet under to uker før hele kalaset for å legge ned bioenergirørene. Snakk om å gjøre brura nervøs! Men vi rakk å fylle igjen og pynte på med fin pukk.
Utrolig mange hjalp til. Venner og familie på dugnad. Mye logistikk, alt av servise til 170 gjester, og alt skulle være fint.
Marte hjalp til med raking.
Tante Marit kom med nystrøkne og pressede duker.
Veslebror Knut snekret bar.
Min vertsmor fra USA, Knut, mamma, svigermor Britt og tante Gunhild beundrer baren.
Svigermor Britt hengte opp klær. Vi var 10-15 personer til hvert måltid hele uka før selskapet, så bare det var en logistikk i seg selv.
Tante Gunhild pussa sølv.
Søster fra USA, Meagan, malte skilt til parkering etc.
Vertsmor fra USA, Diane, fikset alles negler.
Kristoffer og Stian brygget 100 liter øl. Her er vi igang med bordpynt, maaange blomster. Mamma og en venninne Gunhild, samt tante Marit var blomsterpiker, og de dekket bordene vakre både fredag og lørdag. Til lørdagen lagde mamma også brudebuketten min.
Marie vasker vogna til hestene, og hun hadde med to fjordinger + et føll. Jacob fra USA drikker opp ølbokser slik at vi får noen tomme bokser som kan henge bak brudebilen! Mange jobber som skulle gjøres! Vi satte opp telt mot min vilje - jeg hadde da tross alt bestilt fint vær! Men med regn i hele juni og juli, insisterte de andre på at vi måtte ha telt. Ja, ja, så ble det telt.
Den store dagen kom. Jeg måtte opp på stabburet sammen med mamma, mommo og tanter som skikken sa, og der skulle jeg pyntes.
Mommo ser om ting sitter som det skal.
Folk begynte å samle seg ute på plassen.
Så kom "krona på verket", og bruden var klar.
Pappa ønsket alle gjestene velkommen foran stabburet.
Men han rakk ikke å si mye før disse staute karene kom knuffende inn på tunet og tok over showet. Stian spurte om Kristoffer var "kar for Krødsherad" og Kristoffer svarte "vi får sjå, da". Da spilte Gunn Kristin opp på fela, og guttas innøvde Frikardans var igang!
Kristoffer klarte å sparke hatten høyest, og alle var happy.
Så sang Kristoffer tonene til brudemarsj fra Seljord, med "Høøøri æ bruri mi no - høri æ bruri mi no". Og hans søstre på trappa svarte "Ho stende innpå brureloft med brurekrona på". Så stemte korene våre fra Ås, Pikekoret Ivar og Mannskoret Overævne i, og da det var på sitt sterkeste, kom brura ut av stabburet til alles store glede.
Sammen gikk vi etter felespilleren ned til den ventende smeden og essa hans.
Kristoffer gikk i lære hos denne smeden, Øyvind Klausen, da Kristoffer var unge, og Øyvind var ikke vrang å be da vi spurte om han ville smi oss. Han har egne symboler; en mann og en kvinne, to kjettinger og to hjerter som han smir sammen, mens han forklarer symbolikken i det hele.
Men så kom en stor overraskelse. Vi hadde på forhånd avtalt at våre gode venner Marie og Nils også skulle smis i hymens lenker, og Øyvind hadde med et ekstra sett lenker. Maries foreldre var gjester, og ingen andre enn oss og mine foreldre visste om det som skulle skje - vi hadde leid ekstra krone og greier!
Så spurte Øyvind "Er det noen andre som føler kallet", og Marie og Nils kom frem mens alle gispet!
Så ble de smidd de også.
Hjertene gløder i smia!
Så satte vi oss alle fire opp i vogna Marie hadde ordna, med vår felles venninne Karin som kusk.
Vi tok en liten parade med alle gjestene før vi satte oss til bords.
Hester var jo helt naturlig å ha med i bryllupet!
Det ble noen brudebilder før middagen.
I fine omgivelser.
Gutta i OverRævne skar opp grisen.
Det begynner å bli klart til servering.
Underholding underveis, begge korene sang, og de serverte også!
Pikekoret Ivar.
Middagen.
Desserten.
Så var det klart for dans, og det var gooood stemning.
Under dansen skjedde det noe vi visste var en tradisjon, men ikke visste at folk kom til å gjøre, og det var "bruderøving". Vanligvis skjer det før vielsen, men her stjal 15 av gutta brura og satte henne på taket av leikestua Villa Rosa uten sko! Så måtte brudgommen og hans hjelpere forhandle henne tilbake. Bruden var i dette tilfellet verdt en kasse øl og "kulturprogram" som besto av dans og sang fra Kristoffer og hans familie.
Kidnapping pågår.
Skummelt på taket...
Forhandling. Og slik fortsatte kvelden ut i de sene nattetimer, og folk sa at de følte at de var en del av et eventyr som kunne ha skjedd for mange hundre år siden. Vi kunne hatt "drikking av ølbølle", det vil si å drikke av en stor bolle som det er øl i, og å ha "stabbedans", å danse sammen oppå en stubbe. Men vi følte at det finnes noen grenser for hvor mye opplegg man kan putte inn i en dag, og vi hadde jo gjennomført alle de andre tradisjonene i boka. Vi skulle ikke slite ut folk heller. Det føles godt å være med å gi folk en så flott opplevelse, selv om vi ærlig skal innrømme at "fyttiraaaakkkern" det var mye jobb og logistikk og mange mennesker i sving. Men alt i alt er det veldig gøy å kunne se tilbake på denne fantastiske eventyrdagen.
