Jeg har sydd mine egne fyriarmar!
Som et draktsdistrikt nederst i Hallingdal har vi ”fyriarmar” til bunaden vår. Fyriarmer, eller forermer som noen kaller dem, er et brodert stykke som man fester over skjorteermene, rundt håndleddene og det er en ”løs del” til bunaden. Fyriarmer tar både lang til å lage og er ikke noe alle har til sin bunad. Man begynner med selve bunaden, skjorte, sko, forkle, vest, perleklut, og søljer og så kan man ”oppgradere” seg til fyriarmer, klokke og kniv for menn, tørkle, veske for kvinner og andre ” ekstra ting”. Jeg har hatt bunad sin jeg var helt liten, men har ikke hatt fyriamer.
Siden jeg er såpass interessert i bunad og glad i å brodere, så hadde jeg lenge hatt lyst å sy mine egne. Det er noen ganger litt vel tiltak eller vanskelig å bare begynne av seg selv, selv om jeg veit at mommo hadde hjulpet meg bare jeg hadde spurt. Så når det lokale Husflidslaget som jeg var med å starte, skulle arrangere kurs, var jeg ikke sein med å melde meg på. Det var mommo og en veldig flink husflidsdame, Angnes Werreng som holdt kurset, og vi var 10 deltagere som samles over 5 kvelder. Vi måtte sy endel hjemme mellom kursene, men det var både sosialt og lærerikt å samles.
Her er en av mommo sine fyriarmer, og de fargene som jeg valgte forran. Man syr på noe som heter stramei, som er den hvite delen du ser på bildet med ruter. Man trenger stramei, garn, perler, en sterk sytråd, en tynn synål som perlene kan tres på, og en butt broderinål. Og mønster. Alt kan kjøpes på Husfliden på Gol. De er forresten utrolig serviceminded og hjalp meg å få tak i resten av garnet jeg manglet ved hjelp av en "trådprøve på mms"!
Her er jeg igang! Mønsteret er veldig greit å følge.
Mange sting skal til, og mange kvelder gikk med. Pusilen Fluffy elsket å være "med".
"Trådprøven" jeg sendte på mms til Husfliden! :)
Jeg hadde det med meg rundt der jeg reiste og sydde litt nå og da. Man blir nokså hektet, hvetfall ble jeg det, og da klarer jeg nesten ikke legge det fra meg før jeg er ferdig.
Tatataa!! Neesten ferdig! Her er alle stingene på broderiet ferdig, og jeg mangler bare å sy på kant, stoff bak og sette på knapper. Fargene matcher fargene i forkleet mitt og jeg tror det blir veldig fint når jeg kan bruke de. 17 mai i år blir det vel ikke, for da er jeg sikkert altfor feit for bunaden min, rett før termin.
Her er et par 100% ferdige, som Mommo har sydd til bror Ole Gunnar. Du ser knappene og kanten rundt som jeg ikke har på mine enda.
Det er så viktig å ta vare på kulturarven og de gamle teknikkene, ellers så dør alt ut! Ære være steder som Bunadstua, Husfliden og lignende, som holder kulturarven vår levende. Jeg skal skrive en ny sak om Bunadstua snart, de er en utrolig viktig brikke i bunadshistorien vår, og de er så flinke.
